«Lek og kos deg så mye du vil!
Spis av hvilket som helst tre i hagen,
bortsett fra ett tre
‒ det er treet til kunnskap om godt og ondt.
Hvis du spiser av det, må du dø.»
Mennesket lekte i hagen hele dagen,
det spiste og hvilte i skyggen av trærne.
Men det var helt alene i verden.
«Du skal ikke være alene», sa Gud,
«du skal få en hjelper av samme slag.»
Så formet Gud alle dyrene i skog og fjell,
og alle fuglene som flakser og flyr,
og alle krypene som kravler på jorden.
Med brøl og brek og grynt og pip
gikk alle fram foran mennesket,
og mennesket ga dem navn.